Grønndalssetra

Grønndalen er en liten dal mellom Grønnhaugen og Ellingsgardsfjellet – sydvest for Bjørndalen. Setervollen der Grøndalssetra sto er ennå tydelig, men av seterbua er det bare tuftene igjen. Seterhusa her var gamle, det er funnet inskripsjon i treverket som forteller at setra sto i 1748 (8).

Grøndalen har sannsynligvis fra gammelt av vært sæter under Bjørndalen.

De første vi finner nevnt som kom til Grønndalssetra er folk fra Aunegårdene i Melhus- Per og Anders Aune. Om sommeren kom de med buskapen over Skognaskogen til Sundli i Orkdal. Der overnattet de. Dagen etter gikk turen over Orkla ved Fannrem og fulgte vestsiden av elva til Råbygda. Deretter opp de bratte Skjenaldbakkene hvor de fulgte den gamle krøtterstien over Våmyra mot Songli til Ellingsgardsbukta, derfra opp fjellet til Grønneggen, for straks å være framme i Grønndalen.

Det er tuftene av seterhusa fra denne tida vi ennå kan finne. Noen steiner tyder på at fjøset må ha vært ca 15 m langt og 5 m bredt (8).

Arnt Sundli, husker særlig godt sommeren 1894, da var han 10 år, og ho Jo-Beret kom bort å spurte om han kunne bli med til seters. Det ble hans første sommer som gjeter på Grøndalssetra. Han fortalte at det var ei bra seter, med stor seterbu med stor stue og skjøle og mjølkbu og kjølerom og anna rom. Fjøset var stort med rom for mellom 20 og 30 naut og ei stor høyløe. Det var oppdyrka et par mål som var inngjerdet og som de slo og det ble bra med høy på.

Omkring 1900 kjøpte Thams halve Grønndalen av Karl Sundli fra Fannrem og Jon Viggen fra Viggja. Noen år tidligere hadde Nils Songli kjøpt den andre halvparten. Den fikk Thams med da han kjøpte Songli i 1907.

Låven som ble brukt mens det ennå var markaslått der, ble flyttet da Sognli Jagtklub tok over Grønndalen. Tømmeret ble siden brukt under oppføring av Grytdalshyttene i Hjortdalen.

Til historisk oversikt