Snillia

Snillia ligger nord for Grytdalen – i Snillfjord kommune med grense til Agdenes kommune, og utgjør i dag den nordligste delen av Songlieiendommen. Dette var nok i sin tid en bra markagard med både jordvei, mange dyr og skog. Snillia var i 1692 verdsatt til skyld 24 marklag. Og det har vært fast bosetning frem til 1877. I 1829 var Anders Andersen eier av Snillia. Sønnen Jon Andersen ble gift med Berit Ingebrigtsdatter Bjørndalen i 1842. De bodde en kort tid i Snillia men flyttet til Hitra.

I 1847 kom Gabriel Knutsen Berg hit ved et makeskifte. Han omkom senere ved gardskverna i Snillibekken. Under malingsarbeide på kverna gled han på isen i treskoene, falt utfor og slo seg i hjel. Det var da bare 2 damer hjemme på garden. Disse red hver sin hest helt frem til Berg for å varsle om ulykken og hente hjelp. Sønnen Knut Gabrielsen tok over garden etter faren. Han solgte gården i 1877 og flyttet til Kirkaunet på Ustjåren.

I 1887 deles det som fortsatt er igjen av Snillia i to deler, hvorav Lars Arntsen Berg sitter med en halvpart og den andre deles mellom Morten Larsen Berg og Arnt Johansen Berg. Eierne disponerer hver sin part av stuebygningen. Fra da av og fremover blir innmarka drevet som utmarksslått som fortsetter inn i Thamstiden på Songli. I 1926 settes også slåtten på Snillia bort på “lott”, noe som fortsetter helt inn i krigsårene. I dag er vollene tilplantet med skog. Lengre oppe i bekken og inne på de flate myrerne i Stølsdalen vises ennå rester etter dam og vitner om drift i Snillibekken.

I 1829 utskilles Stølen fra Snillia (B.nr. 2 opprettes) ved skylddelingsforretning. Det er Daniel Danielsen Berg som kjøper Stølen av Anders Andersen. Tingslysningen skjer først i 1863. Det formelle med papirarbeide i forbindelse med eiendomsskifte tok ofte tid – et fåtall var skrivekyndige og et ord var et ord. Stølen ligger nord øst for selve Snilligarden.

Mye taler for at Stølen har vært drevet som eget bruk tidligere. I 1692 er den verdsatt til 6 marklag – men Stølen lå da øde. En antar at Stølen har vært drevet som en avlsgard fordi en i 1829 finner innarbeidede og aksepterte navn som: Stølsdalen, Stølsbekken og Stølspynten, noe som skulle tilsi at det har vært sætret/stølet her over lengre tid – og navnene eksisterer fortsatt.

I 1894 selger Ole Johnsen Berg halve Stølen til Morten Jensen Singstad og Elias Larsen Bjørnstad, begge fra Lensvik. I dag står bare stølsbua på Singstadstølen tilbake, alle andre hus i området er borte – men tuftene vises. Vollen er tilplantet.

Singstadstølen (B.nr. 5) er fortsatt i privat eie mens resten av Snillia og Stølen tilhører Songli.

Til historisk oversikt